“havet stiger frem, og vi gjør det også.” stod det på en plakat under den nyligste klimastreiken #YouthStrike4Climate i London. Ungdom over hele verden tar til gatene for å adressere den viktigste saken i vår livstid: Den kommende klimakatastrofen. Det begynte i Sverige i august med ukentlige protester fra ei elev, Greta Thunberg, og det har raskt spredt seg internasjonalt. I hvert land er situasjonen den samme: En nylig radikalisert generasjon som er i ferd med å bli politisk engasjert og krever aksjon for systemendring og å avverge klima ødeleggelse.
[Source]
klimaendringer er ikke lenger et problem langt inn i fremtiden. Allerede nå blir orkaner sterkere, skoger brenner, folk dør av varmebølger, tørke, flom og hungersnød. Slike ekstreme værforhold blir raskt regelen, ikke unntaket.
Havet er forurenset av plastikk og kjemikalsk avfall som dreper fisk og annet maritimt liv. Undergrunns vannforsyninger blir tømt og forurenset, noe som leder til utbredt knapphet på mange av de mest essensielle ressursene. Hvert år blir flere arter utryddet på grunn av meningsløs ødeleggelse av økosystemer.
Umiddelbare grep trengs. En massiv reduksjon i utslipp og forurensning er essensielt. Større skadebegrensnings tiltak må bli tatt, slik som konstruksjonen av forsvar mot flom og skogplantning. Men kapitalistene og deres politiske representative er ikke i stand til å føre fram de radikale forandringene som trengs.
Globale tiltak er nødvendige for å løse dette globale problemet, men de kapitalistiske regjeringene er impotente. Denne tregheten på ledere er derimot ikke bare fordi de mangler politisk vilje. Globale lederne er ikke passive angående slike spørsmål fordi de har ingen klarer å komme til enighet, men fordi deres hovedmål er å forsvar det kapitalistiske systemet, ikke fremtiden for planeten. Greta Thunberg, i sin tale til FNs klimakonferanse, sa at:
“Hvis løsninger innad i dette systemet er så umulige å finne så kanskje vi burde forandre systemet. VI har ikke kommet her for å trygle verdens ledere om å bry seg. Du har ignorert oss før og vil fortsette å ignorere oss i fremtiden. Vi har gått tomme for unnskyldninger og vi mister tid. Vi har kommet her for å si at forandringer kommer, om dere liker det eller ei. Den ekte makten tilhører folket.”
Dette setter problemet helt på spissen. Thunberg viser til det at vitenskapsmenn blir ignorert, og spør regjeringene om å lytte til fagfolkenes bevis og anbefalinger. Men kapitalistene og deres politikere blir ikke overalt av moralske argumenter eller av fakta. Til syvende og sist så kan vi ikke forvente at eliten kommer til å gjøre noe for å beskytte jorden ettersom at deres eneste ønske er å maksimere profitt på bekostning av resten av befolkningen.
Det er dagens eksisterende system, kapitalismen, som dreper planeten vår. Dens evige jakt etter kortsiktig profitt har ført til et kappløp mot bunnen der miljøstandarder og levekår blir drevet enda lenger ned. Det er “Big Business” som bestemmer hva som blir produsert og hvordan det blir produsert. Men dette er ikke gjort i henhold til noen langsiktig plan. Istedenfor, blir økonomien overlatt til den såkalte “usynlige hånden” – Som er markedets anarki.
Bedrifter vil alltid finne smutthull og komme seg unna slike problemer ved hjelp av reguleringer når det er nødvendig for å redusere kostnader og konkurrere, samt fange nye markeder og maksimere fortjenesten.
Volkswagen-utslippskandalen demonstrerer dette helt tydlig. De fleste av de gigantiske bilprodusentene jukset på bil-tester, slik at de kunne unngå strammere utslippsstandarder. I mellomtiden tilbød politikere å kutte skatten på dieselbiler. Konsekvensene av dette var et drastisk fall i urban luftkvalitet.
Mikroplast er et annet eksempel. Bedrifter – som nevnt tidligere er profiteringsapparater og har forurenset havene og innbyggere i kystområder med små-biter av plast. Konsekvensene av dette kunne lett blitt spådd (og unngått). Men systemet reagerer bare når skaden allerede er gjort, og i et altfor tregt.
Kapitalistiske politikere har ingenting å tilby som svar på denne ødeleggelsen. Alt de kan foreslå er at vi må klare å komme sammen og gjøre individuelle valg for å redusere vårt miljøavtrykk.
Men slike “løsninger” er helt reaksjonære. I utgangspunktet er de bare en “grønnere” økonomisk innstramming – som forteller arbeidere og de fattige at de må stramme inn beltene for å løse et problem skapt av kapitalistene og deres råtne system.
Viktigst, er denne liberale og individualistiske mantraen som flyr i møte med fakta. En ny studie viste for eksempel at 100 store bedrifter (hovedsakelig store produsenter av fossilt brensel) er ansvarlige for over 70 prosent av klimagassutslippene.
Dette fremhever hvor den virkelige skylden for klimaendringene ligger. Men det viser også veien fremover. Disse store monopolene genererer den største andelen av miljøskader. Nasjonalisert under en sosialistisk produksjonsplan, kunne de imidlertid bruke moderne og grønn teknologi til å kutte utslipp og forurensning i løpet av få år.
Ved å kombinere de beste vitenskapelige tankene med ferdighetene til fagfolk i industrien, under demokratisk arbeidskontroll, kan vi legge alle samfunnets teknologiske evner og ressurser til tjeneste for menneskeheten og planeten.
Venstresidens politiske og sosiale bevegelser er på vei oppover rundt om i verden. Oppgaven er nå å ta radikalismen man ser i elevenes klimastreik inn i disse bredere bevegelsene, med arbeidere, studenter og ungdommer som kjemper sammen for dristig sosialistiske miljøpolitikk.
I noen land har klimastreikerne rettet ut til fagforeninger for støtte. Dette er den riktige tilnærmingen. Fagforeningene må nå svare ved å støtte skolelevene med mobiliseringer og tiltak. Dette er ikke bare et problem for unge mennesker, men noe som påvirker alle arbeidere.
Kraften til den organiserte arbeiderklassen, bevæpnet med et sosialistisk program, ville være ustoppelig. Som marxistene alltid har sagt, en lyspære lyser ikke og ikke et hjul svinger uten arbeidsklassens tillatelse.
Bare ved å avskaffe det kapitalistiske systemet og erstatte det med sosialisme kan vi planlegge planetens ressurser på en demokratisk måte. Bare med den sosialistiske forandringen av samfunnet kan vi tilfredsstille flertallets behov i harmoni med miljøet, i stedet for å generere fortjeneste for et parasittisk minoritet.
Teknologien og vitenskapen eksisterer for å håndtere klimaendringer. Men under kapitalismen blir disse brukt for å ødelegge kloden, ikke redde den. Sosialisme eller barbarisme: det er det som er spørsmålet når vi snakker om fremtiden. Vi trenger en revolusjon.
Kapitalisme er problemet – Sosialisme er svaret!
Bli med i IMT!