Følgende er en uttalelse fra russiske kamerater fra den internasjonale marxistiske tendensen, som fordømmer invasjonen av Ukraina som begynte i de tidlige timene i dag. Mot militær intervensjon! Mot sjåvinisme! Ingen krig mellom folkene, ingen fred mellom klassene! Les originalen på russisk her.
[Source]
Tidlig på morgenen den 24. februar startet den russiske hæren en militær operasjon mot Ukraina, med luftangrep på militære enheter, luftvernsystemer og ammunisjonslagre. I en videomelding til nasjonen rettferdiggjorde Russlands president Vladimir Putin operasjonen ved å sitere en appell fra folkerepublikkene i Donbass som ba om militær beskyttelse. Han sa at målet med operasjonen ikke er okkupasjon av Ukraina, men dens demilitarisering og denazifisering. Han ba tjenestemenn i Ukrainas væpnede styrker om å legge ned våpnene og ikke adlyde «antifolkejuntaen som raner folket».
I våre tidligere artikler vurderte vi, International Marxist Tendency (IMT), sannsynligheten for et direkte militært sammenstøt mellom Russland og Ukraina som ekstremt liten. Dette skyldtes det faktum at vår analyse fokuserte på interessene til russisk imperialisme, dens evner og tidligere oppførsel. En fullskala krig i Ukraina ble da sett på som et ekstremt farlig eventyr for Putin-regimet med et usikkert utfall, som ville bli ledsaget av enorme kostnader for Russland. Situasjonen utviklet seg imidlertid konsekvent fra ille til verre, og førte til slutt til dette katastrofale scenariet. Putin valgte dette eventyret, og regnet tilsynelatende med at den ukrainske staten vil smuldre ved hans første slag, hvoretter det bare vil være nødvendig å gjennomføre en blitzkrieg og sette inn en ny lojal regjering ved makten. Som med anerkjennelsen av folkerepublikkene kan man ikke snakke om en «avgjørelse i siste liten basert på omstendighetene», fordi videomeldingen om starten av operasjonen, som det viste seg, ble tatt opp 21. februar.
En betydelig del av det russiske samfunnet og den russiske venstresiden rettferdiggjorde både anerkjennelsen av republikkene og de russiske troppenes inntreden på Ukrainas territorium ved å si at dette ville stoppe beskytningen av Donbass og avslutte det åtte år lange bombehelvetet for millioner av mennesker. Dette inneholdt en viss mengde sannhet, selv om vi i vår forrige uttalelse understreket de negative konsekvensene ved anerkjennelse av uavhengighet, og fordømte både anerkjennelsen og intervensjonen. Men nå som missilene har blitt skutt inn i Ukraina, vil det ikke være mulig å snakke om å bringe inn tropper for å «avslutte krigen».
Det er vanskelig å finne noe mer hyklersk enn uttalelsene til Putin og andre russiske embetsmenn om «denazifisering». I motsetning til deres retoriske appell til minnet om den store patriotiske krigen 1941-1945, og sovjetfolkets ofre i kampen mot nazismen, er ikke den historiske modellen til Putin-regimet Sovjetunionen. Snarere er Putins modell det russiske imperiet, som han direkte og gjentatte ganger har forklart. Hans lange tale 21. februar angående innføringen av tropper i LPR (Lugansk Folkerepublikk) og DPR (Donetsk Folkerepublikk) var ettertrykkelig antikommunistisk. Det var basert på holdningen til russisk sjåvinisme, og ikke sovjetisk internasjonalisme. I Russland hedres også nazistiske samarbeidspartnere jevnlig, men på ingen måte i samme målestokk som i Ukraina. Den hvite bevegelsen er glorifisert og kommunister blir forfulgt, inkludert funksjonærer i kommunistpartiet. Kommunistpartiene i folkerepublikkene Donbass opererer fortsatt ulovlig. Russiske myndigheters politikk er nasjonalsjåvinisme, antikommunisme, antidemokrati og ran av arbeidere. Under slike forhold er det bare ekstremt naive mennesker som kan oppfatte Russland som en «antifascistisk» styrke.
Selv om Putins blitzkrig skulle lykkes og den eksisterende regjeringen i Ukraina bli spredt, vil den erstattes med med russiske bajonetter og være like reaksjonær, bare med en annen farge. Det blir ikke annerledes. Vi trenger bare å tenke på kreftene som det russiske regimet har fostret i Donbass de siste åtte årene; hvordan regimet har drept kritiske feltledere; og motivasjonene som har ledet ukrainske politikere i samme periode. Gitt innskrenkningen av det borgerlige demokratiet i Russland selv, kan man ikke forvente at Putin vil bidra til byggingen av det i Ukraina. Vi vil ikke se ‘denazifisering’, men ‘nazifisering’ med et annet flagg.
Krig er et vanskelig emne å analysere. Selvfølgelig kan vi ikke forutsi utfallet av en militær operasjon. Men til tross for den enorme materielle og teknologiske overlegenheten til den russiske hæren over de væpnede styrkene i Ukraina, er det en sjanse for at den ukrainske hæren og staten ikke blir beseiret i løpet av et par dager. Under disse omstendighetene vil det mest marerittaktige scenariet for arbeiderne i Russland og Ukraina komme til live: et langvarig, blodig slakteri. Men uavhengig av utfallet av krigen, vil ukrainsk og russisk sjåvinisme stige til nye høyder og et dypt sår påføres forholdet mellom ukrainske og russiske arbeidere som vil vare i mange tiår fremover. Derfor er kampen for forsoning av folkeslag, den harde kampen mot sjåvinisme av alle slag, plikten og en presserende oppgave for kommunistiske internasjonalister i dag.
Den viktigste oppgaven til ærlige russiske kommunister er å direkte motsette seg Russlands militære intervensjon. Sanksjoneringen av denne operasjonen under påskudd av å «beskytte den russiske befolkningen», «kjempe mot nazismen» og så videre er et direkte svik mot internasjonalismens prinsipper. Stillingen til ledelsen for Kommunistpartiet i den russiske føderasjonen, som formelt tilbød Putin deres anerkjennelse av folkerepublikkene Donbass, og deretter godkjente innføringen av tropper og militæroperasjonen, har forårsaket den største skaden i denne forbindelsen. Det er bemerkelsesverdig at dette skjer i det øyeblikket selv medlemmer av kommunistpartiet, fra Moskva til Vladivostok, står overfor undertrykkelse. Vi mener at konsekvente kommunister i rekkene av dette partiet bør protestere sterkt mot at ledelsen ikke bare har kapitulert for russisk sjåvinisme, men leder prosesjonen. Tiden er inne for at alle lojale kommunister husker leksjonene fra sammenbruddet til Den andre internasjonale; å minnes Lenins kamp mot sosialsjåvinistene og prinsippene som den kommunistiske internasjonale ble grunnlagt på!
Vi oppfordrer alle kommunister i Ukraina, Russland og Donbass til å motsette seg krigen. Vi oppfordrer militært personell i den russiske føderasjonen til ikke å utføre kriminelle ordre. Vi oppfordrer til kamp mot sjåvinisme av alle slag – for folkenes internasjonale brorskap.
MOT MILITÆR INTERVENSJON!
MOT RUSSISK IMPERIALISME!
MOT SjÅVINISME AV ALLE SLAG!
INGEN KRIG MELLOM FOLK! INGEN FRED MELLOM KLASSENE!