Det siste utbruddet av coronaviruset har forårsaket det største aksjefallet siden 2008, med et tap på 5 billioner dollar verden over. Markedene er bekymret for at viruset vil negativt påvirke en allerede svak verdensøkonomi. Denne frykten er ikke grunnløs.
[Source]
Den nye coronavirusepidemien har viktige implikasjoner for klassekampen, som dekket i en artikkel om utbruddet i Italia. I denne artikkelen vil vi håndtere effekten utbruddet vil ha på verdensøkonomien.
COVID-19 sprer seg
Siden helgen er en rekke nye saker bekreftet verden over. De er få i antall, men frykten er at utviklingen av nye infeksjonslommer vil få viruset til å spre seg eksponentielt.
Før helgen var ekspertene forsiktig optimistiske, ettersom antallet nye infeksjoner falt. I Kina økte antallet mellom 17. og 24. februar med bare 4% (3.000). På dette grunnlaget var håpet at tiltakene iverksatt hadde vært tilstrekkelige til å stanse spredningen. Men nye lommer som utvikler seg i Sør-Korea, Japan og Italia har økt frykten for at disse tiltakene har vært utilstrekkelige.
Den lange inkubasjonsperioden for viruset (14 dager eller mer) og den tilsynelatende mangelen på symptomer hos visse bærere av viruset gjør at den er vanskelig å kontrollere. Det ser ut til at bærere av viruset smitter i gjennomsnitt 2,6 mennesker, mens for en sykdom som SARS (et annet coronavirus) var tallet 1,3. Sesonginfluensa og svineinfluensaepidemien har en lignende infeksjonsrate på litt over 1. Så selv om det nyeste coronaviruset er mindre dødelig enn andre epidemier som SARS, vil det sannsynligvis spre seg mye mer.
Det bekymringsfulle med de siste tallene er at det nå er et stort antall tilfeller der mennesker har blitt smittet i sine egne land, ikke i Kina. I Sør-Korea antas mer enn 600 mennesker å ha blitt smittet i landet (med ytterligere 1100 under etterforskning), særlig knyttet til en bestemt religiøs kult. I Japan er tallet 129. I Italia er antallet smittetilfeller antas å ha skjedd inne i landet 121, men ytterligere 276 er under etterforskning.
Frykten er at en slik utvikling som fant sted i Kina nå skal finne sted i de andre landene. Realiteten er imidlertid at ingen vet hvor ille det kan komme til å bli. Michael Ryan, sjef for helsehjelp for Verdens helseorganisasjon, sa at de kan være i stand til å tøyle viruset, eller at det kan utvikle seg, og sier:
«Viruset kan ende i et endemisk overføringsmønster, i et sesongmønster eller kan akselerere til en fullverdig global pandemi. På dette tidspunktet er det ikke mulig å si hvilken av disse realitetene som vil komme til å skje.”
Etter å ha avsluttet sitt felles oppdrag den 24. var WHO forsiktig optimistisk, da tallene viste at spredningen av viruset hadde blitt kraftig redusert i Kina og dødeligheten utenfor Wuhan var betydelig lavere (0,7% i motsetning til 3%).
Begrensning
Myndighetene forsøker forskjellige tiltak på å begrense spredningen av epidemien. Disse spenner fra gode responser til panikk. Karantenen til cruiseskipet Diamond Princess var en katastrofe. Det har sannsynligvis gjort noen få tilfeller til hundrevis i løpet av karantenen, gitt vanskene med å opprettholde tilfredsstillende hygiene på et cruiseskip.
Handlingene fra myndighetene i Hubei bidro også til spredning av sykdommen. Etter først å ha forsøkt å skjule utbruddet kunngjorde de en karantene, men forsinket påleggingen med åtte timer, noe som fikk 300.000 mennesker til å forlate byen før karantenen ble iverksatt. Helsepersonell er ikke overbevist over tiltaket, og frykter at en så kraftig respons vil undergrave den offentlige tilliten til myndigheter og legge unødvendige byrder på befolkningene.
Det samme tiltaket har nå italienske myndigheter tatt til seg, som etter sigende til og med omdirigerte høyhastighetstog som kjørte gjennom landsbyer i karantene (selv om de ikke stanset der). Myndighetene opptrer på en veldig tunghendt måte. En av årsakene er utvilsomt mangelen på kunnskap om dette nye viruset og reell bekymring for virkningene det vil ha for samfunn og økonomi, men det er også ganske tydelig at politikere får panikk. Ingen ønsker å være den som ikke ser ut til å ta saken på alvor.
Lawrence Gostin, direktør for O’Neill Institute for National and Global Health Law ved det prestisjetunge Georgetown University, kommenterte i Wall Street Journal: “Vi har ravet fra selvtilfredshet til panikk og gjør ting som er overlastet og ikke bevisbasert, med massiv innvirkning på økonomien.”
Selvisolasjon blir generelt sett på som det mest effektive tiltaket, og forhindrer at en smittet person sprer viruset videre til kolleger og andre mennesker de kommer over. Imidlertid kan det stilles noen alvorlige spørsmål. I Kina lovet regjeringen å betale lønnen til i det minste noen av de berørte, men slike bestemmelser er ikke tatt andre steder.
Med et økende antall av arbeidere verden over som lever fra lønnsslipp til lønnsslipp, er det uklart hvordan de vil ha råd til slike tiltak. Dette er særlig tilfelle der personen ikke har fått diagnostisert en sykdom, i hvilke tilfeller de vanligvis ikke kvalifiseres for sykepenger. Dette ble fremhevet i Storbritannia etter at regjeringen rådet alle reisende som kom tilbake fra de berørte regionene til å isolere seg i 14 dager. Den britiske arbeids og voldgiftsmyndigheten, ACAS, foreslo at arbeidsgivere burde være støttende i slike saker og la deres ansatte ta enten sykedager eller deres årlige ferie. De ser ut til å helt glemme de vanskelighetene dette gir arbeiderne.
I Kina har mangelen på tilgjengelig støtte og frykten for smitte holdt rundt 200 millioner arbeidsinnvandrere i hjembyene sine, etter slutten av den kinesiske nyttårsferien. Det er lite tiltalende å returnere til byene bare for å finne seg ute av stand til å jobbe i 14 dager, mens du må betale høyere kostnader for å bo der. Regjeringen forsøker nå på forskjellige insentiver på å få dem tilbake til arbeid, ettersom deres fravær medfører alvorlige vanskeligheter i forsøkene på å sette igang økonomien på nytt etter at de strengeste tiltakene ble opphevet i Kina.
Et slag for verdensøkonomien
Forsøkene på å stagge viruset har allerede begynt å påvirke økonomien. Provinsen som er hardest rammet av epidemien, Hubei, er et ledd i forsyningskjeden for bil-, helsevesen, elektronikk-, rom-, forsvars- og byggebransjer, men det kommer til å ha innvirkninger langt utover det.
Microsoft, Apple, bilfirmaer og flyselskap har alle advart om innvirkningen på virksomhetene. Børsene har sett betydelige fall, med Dow Jones nede på oktobernivået. Bank of America kuttet prognosen for vekst i euroområdet til 0,6%, fra 1%. Credit Suisse har kuttet prognosen til 0,5% fra 0,9%
En trussel mot forsyningskjeder
Akkurat i tide produksjon, som er utbredt i alle bransjer, medfører at varelagrene begrensede. De forutsetter en velfungerende global handel med pålitelige forsyninger. Nå er de tidligere pålitelige forsyningskjedene truet.
Da SARS-epidemien, som var den siste betydelige coronavirusepidemien, brøt ut i 2003 var ikke Kina på langt nær like viktig for verden som den er i dag. På den tiden utgjorde Kina 4% av verdensøkonomien. I 2015 utgjorde Kina 15%. Den økende betydningen av Kina innebærer at virkningene av dette nye viruset vil være mye større for verdensøkonomien.
Monopolisering innebærer at visse nødvendige komponenter – som brukes av et stort antall merker, noen ganger bare produseres på én fabrikk. Dette var tilfelle med et spesielt malingspigment for biler, som brakte bilproduksjonen i mange fabrikker til stans etter at anlegget ble berørt av katastrofen som hendte på atomkraftverket i Fukushima. Nå forekommer en lignende prosess.
Bilbransjen blir sannsynligvis hardt rammet på grunn av dens kompleksitet. Sør-koreanske bilprodusenter stolte på en fabrikk i Hubei og har blitt tvunget til å redusere produksjonen. Europeiske anlegg i Fiat Chrysler, Renault, BMW og Peugeot er truet av utbruddet i Nord-Italia, fordi en komponent produseres på én av stedene med karantene. Den fulle innvirkningen på europeisk produksjon som følge av forstyrrelser av forsyningskjeden vil sannsynligvis ikke merkes før neste måned, da det tar omtrent fire eller fem uker før varene ankommer fra Kina.
Industrier truet
Transportindustrien er en annen bransje som er i alvorlige vanskeligheter. Fjoråret var et dårlig år for global handel, det første året med nedgang i det globale handelsvolumet siden 2009, hovedsakelig på grunn av Trumps handelskrig og den avtagende europeiske økonomien. Dette året var ment å være et år med innhenting for skipsfarten, med den nye avtalen som ble inngått mellom USA og Kina, men coronaviruset setter fremtiden for mange rederier på spill. De største selskapene med store økonomiske reserver vil utvilsomt komme seg gjennom det, men mange mindre vil ikke. Hvor mange som overlever vil avhenge av hvor lenge forstyrrelsene varer.
Turisme er sannsynligvis den industrien som kommer til å bli hardest rammet. Kinesiske turister er ikke bare mange, men de er også relativt store forbrukere. I 2018 brukte kinesiske turister 277,3 milliarder dollar, 20% av det totale forbruket til verdens turisme og dobbelt så mye som amerikanske turister. Med mange fly til og fra Kina kansellert og begrensninger for ankomst fra Kina vil mye av denne inntekten være truet. Den første konkursen i Japan knyttet til coronaviruset var et hotell. Når frykten øker over hele verden vil folk unngå å reise og å bestille ferier. Hvis myndighetene ikke klarer å kontrollere spredningen når ferietiden kommer på den nordlige halvkule, vil dette ha en alvorlig innvirkning på turistnæringen rundt om i verden.
Flyselskapene vil bli rammet hardt, da forretningsreiser i tillegg til turisme blir redusert. Mange bedrifter gir nå råd mot ikke-essensielle reiser. Stadig flere land befinner seg på listen over land der folk frarådes alt annet enn essensielle reiser. Tysklands Lufthansa har allerede kunngjort at det vil redusere kostnadene. Hong Kongs Cathay Pacific har bedt sine ansatte om å ta tre uker permisjon – uten lønn.
En mulighet til å profittere
Det er alltid en mulighet under kapitalismen til å tjene på andre menneskers elendighet. Allerede har prisene på kirurgi- og andre beskyttelsesmasker tredoblet seg i USA, noe som førte Amazon, som frykter skade på eget rykte, til å advare selgere om at slike økninger bryter med vilkårene. Dette til tross for at de ikke er anbefalt brukt av ikke-medisinsk personell. Kostnaden for håndrensere er doblet.
Legemiddelindustrien har selvfølgelig overtaket i å skaffe seg en del av myndighetenes penger, men i motsetning til under svineinfluensaepidemien, har de hittil manglet et levedyktig legemiddel til behandling eller vaksinering. Tirsdag kan formuen deres ha endret seg, da Japan anbefalte bruken av influensa-medikamentet Avigan, som fikk aksjene til eieren Fujifilm til å hoppe 8,8%.
Videre vil sammenbruddet av en rekke mindre selskap også åpne opp for at større selskaper overtar sine tidligere konkurrenter. De store transportgigantene som Maersk og Cosco vil være ute etter kjøpe opp sine mindre konkurrenter til stor rabatt. Som enhver økonomisk krise vil effekten av denne krisen føre til ytterligere monopolisering i de berørte industriene.
Omvendt globalisering?
En av grunnene til at det er vanskelig å stagge viruset, er den økende sammenkoblingen i verden. Den økte bevegelsen av forretningsreisende og turister over hele planeten er med på å øke hastigheten til infeksjonenes ferd over landegrensene. Dette er selvfølgelig knyttet til utviklingen av verdenshandelen.
De nylige handelskrigene til Trump, så vel som de økte angrepene på migranter rundt om i verden gjør at myndighetene er mye mer villige til å iverksette tiltak for å begrense reiser, selv om det har innvirkning på verdensøkonomien. Dette ble påpekt av Wall Street Journal tidligere denne uken:
«Siden disse episodene [SARS, ebola] – er støtten til globalisering i mange land erstattet av krav om strengere grenser. Myndighetene har færre kvaler i å øke hindringene for handel og å gjøre det i sykdomskontrollens navn. Epidemien er dermed en kraft som angriper globaliseringen. «
Opprettelsen av barrierer kan ha mer enn en midlertidig effekt. Det kan føre til en økning i proteksjonistiske holdninger, noe som vil føre til ytterligere vanskeligheter for verdensøkonomien. I løpet av de siste tiårene har utviklingen av verdenshandelen vært nøkkelen for utviklingen av verdensøkonomien. Enhver reversering av globaliseringen vil medføre alvorlige vanskeligheter for den kapitalistiske verdensøkonomien.
Den kommende verdensresesjonen
Enten de vil være i stand til å kontrollere viruset den kommende måneden eller om det vil spre seg mer og føre til mer forstyrrelse, vil den økonomiske bedringen, slik den var, komme til en ende.
Den tyske økonomien har nå gått inn i en teknisk lavkonjunktur, da dette kvartalet kommer til å følge forrige kvartal med negative vekstrater. Industriproduksjonen falt 7% i fjor, og en opphenting fra nedgangen virker lite sannsynlig i år. Tysklands to viktigste handelspartnere er Kina og Italia, spesielt nord-Italia. Den tyske økonomien er veldig avhengig av verdenshandelen og dermed sårbar for enhver forstyrrelse. Nå vil industriene møte minst to måneders forstyrrelser i forsyningen av komponenter og råvarer. Vanskelighetene i den tyske økonomien innebærer problemer for hele EU. Tyskland er nøkkeløkonomien i Europa, og konsekvensene vil være vidtrekkende.
Den amerikanske økonomien avtok allerede etter at virkningene av Trumps skattelettelser hadde stilnet, og Goldman Sachs nå spådde bare 1,2% vekst dette kvartalet (sammenlignet med 2,1% forrige kvartal). Den japanske økonomien krympet med 1,6% i fjerde kvartal i fjor etter en momsøkning og en kraftig storm. Imidlertid ser dataene for dette kvartalet nå ut som dårlige, noe som betyr at 0,9% – fallet som ble anslått, sannsynligvis vil være større. IMF har også nedjustert den kinesiske veksten til 5,6%, som ville være det laveste nivået siden 1990.
Verdensøkonomien var allerede på randen av nok en nedtur. Viruset kan skyve det over kanten. I den forstand kan viruset bli ulykken «som nødvendigheten skjuler seg bak», slik Engels uttrykte det.